Gengangere av Knut Rose

Motivkommentar:

I 1986-88 tok fem tungvektere i norsk kunst for seg Ibsens verker og laget hver sin litografiserie. Parene var: Frans Widerberg & Peer Gynt, Ørnulf Opdahl & Rosmersholm, Håkon Bleken & Hedda Gabler, Knut Rose & Gjengangere og Jens Johannessen & Brand.

Et langt vennskap mellom en norsk forretningsmann og kunstsamler, Øivind Johansen, og en fransk kunstprodusent og direktør for et kunstgalleri i Paris, Edouard Weiss, førte til ideen om å lage en serie med Ibsen litografier.

Fem av Norges mest kjente kunstnere valgte hvert sitt Ibsen drama, og fikk muligheten til å utforme sine ideer ved et førsteklasses litografiverksted i Paris.

Dette litografiet er fra kunstmappen Gjenganger av Knut Rose med 30 signerte litografier, samt tekstutdrag fra Gjengangere. Mappen forord av Brikt Jensen. Han skriver:

-Som Henrik Ibsens klare bilder og hverdagslige detaljer og sammenhenger blir skjebnedrama, skråner Knut Roses bilder ut fra presise iaktagelser og detaljer og stor og merkelig skjønnhet til faretruende opplevelser av menneskets situasjon. Noen trodde kanskje at Knut Roses heksebrygg trengte olje for å bringes til kokepunktet. Hvem kunne ane at det freste like hett i stein og syre, under barberblad og nål? Knut Rose har ikke illustrert Gjengangere eller akkompagnert skuespillet. Det er som om stykket har biet sine hundre år for å gjøre det uavvendelige synlig på en ny måte. Er det dristig å spå at det kan gå hundre år til, før en ny forfatter gjør det som er blitt synlig til en ny beretning om mennesket mellom makt og rett?

Et langt vennskap mellom en norsk forretningsmann og kunstsamler, Øivind Johansen, og en fransk kunstprodusent og direktør for et kunstgalleri i Paris, Edouard Weiss, førte til idéen om å lage en serie med Ibsenlitografier. Fem av Norges mest kjente kunstnere valgte hvert sitt Ibsen-drama i 1987-88, og fikk muligheten til å utforme sine idéer ved det førsteklasses litografiverkstedet Clos, Bramsen et Georges i Paris. Knut Rose valgte Gjengangere som motiv for sin billedserie. De andre kunstner-Ibsen parene som deltok i prosjektet var Frans Widerberg & Peer Gynt, Ørnulf Opdahl & Rosmersholm, Håkon Bleken & Hedda Gabler, og Jens Johannessen & Brand.

Knut Roses illustrasjoner er mystiske og dystre. Dramatikken ligger både i hans formspråk og komposisjon. Vi ser et svevende kranie, en engleaktig figur, en ruvende mannskikkelse, underlig arkitektur og merkelig dialoger.

Under markering av Ibsens 100 års jubileum i år blir disse bildene atter aktuelle. Henrik Ibsen (1828 - 1906) er et av de aller største navnene i verdenslitteraturen. Han sto sentralt i det moderne gjennombrudd i europeisk åndsliv og regnes som det moderne dramaets far. Hans dramaer har bevart en sterk aktualitet og iscenesettes fortsatt på teatre i alle verdenshjørner. Det sies at Ibsen nest etter Shakespeare er verdens mest spilte dramatiker. Ibsen utga til sammen 26 dramaer og en diktsamling. Hans verk deles gjerne inn i fire deler:

1. Nasjonal-romantiske og historiske dramaer som Catilina (1850) til Kongs-emnerne (1863).

2. Ide-dramaene som Kjærlighedens Komedie (1863), Brand (1866), Peer Gynt (1867) og Kejser og Galilæer (1873).

3. De realistiske samtidsdramaene som Samfundets støtter (1877), Et dukkehjem (1879), Gengangere (1881) og En folkefiende (1882).

4. Psykologiske og symbolske dramaer som Vildanden (1884), Rosmersholm (1886), Fruen fra havet (1888), Hedda Gabler (1890), Bygmester Solness (1892), Lille Eyolf (1894), John Gabriel Borkman (1896) og Når vi døde vågner (1899).

Emner

Knut Rose var en av våre mest kjente samtidskunstnere. Han er en lysmaler av rang, slik forbildene hans fra Hieronimus Bosch via Francisco Goya og Bjarne Ness også er. Han ble født midt i den trønderske høysommeren, og fikk sin første utdanning hos den sensible og naturnære koloristen Roar Wold på Kunstskolen i Trondheim i 1957-59. Deretter måtte Rose bryne seg mot billedbyggeren og Picasso-beundreren Åge Storstein på Statens kunstakademi i 1959-61, som visste at rommet i «Guernica» ikke bare handlet om form. Enda nærere kom kunststudenten til å stå sin andre professor, Reidar Aulie, en av de få som ga krigens gru et ansikt i maleri her til lands.